tirsdag 15. mars 2011

humor

Fikk tilbake essayet i norsk nå.. ikke veldig fornøyd, men norsk er ikke et avgangsfag så da får det bare være ;) skrev om humor, noe som gir meg en slags deja-vu følelse til eksamen i 10. klasse, not a happy time... uansett.. her er oppgava jeg skrev: 

Tittel: Latter forlenger livet 
Jeg kommer til å leve evig, fordi jeg ler hver dag. Det er noe en venninne pleide å si, og sier fortsatt. En annen venninne sier; “jeg burde hatt six-pack fordi jeg ler så mye”. Det er rart å tenke på at latter faktisk kan forlenge livet, og at når du ler trener du magemusklene. At latter kan være vennskapelig, eller mobbing, krenking av andre, og på samme tid bare humor, enten med en god baktanke eller en dårlig. Det kan til og med være ondskapsfullt, hvis du tenker på de onde heksene i barne-tvserier som ler så skummelt. Latter kan være alt.
 
Hva er god og hva er dårlig humor? Det er enkelt. God humor er det som er morsomt for alle, dårlig humor er det som noen ser på som mobbing, krenking og den slags. God humor kan også være negativ, om ikke noen blir fornærmet. Humor er jo ironi. Når jeg tenker på det, så er det mye god humor som er krenkende for mange. Ta svenskevitsene, for eksempel, eller blondinevitsene. De er krenkende, men allikevel morsomme, det kan være fordi de ikke er seriøse, det er ikke meningen at noen skal ta det personlig. Alle vet jo at blondiner ikke er så dumme som man skal ha det til, og svenskene blir sett på som dumme i vitsene fordi det er allmenn kunnskap at det er mange blondiner i Sverige, men allikevel er det omtrent like mange i Norge. Så den slags vitser er det ingen som tar seg nær av, og derfor er det god humor.
 
Finnes det en grense for hva som kan latterliggjøres? Nei, alt kan latterliggjøres. Grensen går der folk ikke tåler å bli latterliggjort. Du kan latterliggjøre alt du syns er latterlig, men det betyr ikke at alle vil se humoren i det, noen vil til og med mene at du er krenkende, selv om du ikke mente det sånn. Det går på å ha samme humor, og samtidig vite at om du skal latterliggjøre noe eller noen, burde du vite at de som hører på ikke tar det personlig. Så kanskje det er en grense allikevel, men den varierer fra person til person, publikum til publikum. Grensen går der det ikke er morsomt lenger.

Er latter bare uttrykk for uskyldig moro, eller kan det være en alvorlig sak? Både og. Oftest er det bare uskyldig moro, men det er mange komikere som tar opp alvorlige saker i stand-up showene sine. For eksempel så latterliggjør Anne-Kat Hærland ofte ting som irriterer henne, det kan jo være alt fra at de har sluttet å selge favorittbrødet hennes til måten verden håndterer den globale oppvarmingen på. Her om dagen satt jeg og så på Tre Raske Menn, en komikergruppe som jeg synes er genial. De har en slags barnslig, noen ganger pervers, og uskyldig humor for voksne som jeg ikke skjønner hvordan noen kan ta seg nær av, alt de gjør er å spille sketsjer om Rødhette og ulven, verdenshistorien og godte- og hårnyheter.

Som venninnene mine sier, latter forlenger livet, samtidig som det trener magemusklene dine. Det er vitenskapelig bevist at de som ler mye lever lenger, mens de som ler mindre har større sjanse for å bli syke. Personlig lurer jeg på hvordan de har klart å bevise det vitenskapelig. Ler du mye betyr ikke det at du vil få six-pack akkurat, men når du ler vibrerer magemusklene dine, og du kan på en måte si at du trener. Jeg husker hvert fall å ha lest det ett eller annet sted.

Som jeg sa først, latter er alt. Du kan le av hva du vil, så lenge landet ditt har ytringsfrihet. Du kan latterliggjøre hva du vil, men noen vil mest sannsynlig ta det personlig og mene du gjør narr av kultur eller religion eller hva det nå enn er du latterliggjør. Grensa for latter blir satt der publikum slutter å le. Latter forlenger livet ditt, samtidig som trener magemusklene dine. Og sist, men ikke minst, latter kan brukes for uskyldig moro og som en ytringsmåte mot noe du syns er så feil at det er latterlig. 

T.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar